Dvergpinscher / Miniature Pinscher
Historie
Dvergpinscheren er en gammel tysk rase avlet ned i størrelse fra den opprinnelige tyske pinscheren. I gamle arkiver finner vi rasen omtalt for første gang her i landet da Dronning Maud kom til Norge i 1905 med en dvergpinscher fra England. Rasen var da blitt veldig populær på Kontinentet. Interessen steg særlig etter at den Tyske Pinscherklubben ble stiftet i 1895, og et organisert arbeid for utvikling av rasen var kommet i gang.
De to første utstilte eksemplarer av rasen i Norge finner vi i 1911, med senere stigende popularitet og antall frem til 1970-80
Norsk Dvergpinscherklubb ble stiftet i 1946 og eksisterte som egen raseklubb frem til 1978, da både Dvergpinscherklubben og Norsk Mellompinscher Klubb gikk inn i Norsk Schnauzerklubb. I 2000 gikk dvergpinscherne sammen med pinscher og affenpinscher i en ny raseklubb: Norsk Pinscherklubb. 15. august 2001 ble vi godkjent som samarbeidende klubb med Norsk Kennelklubb, med virkning fra 01.januar 2002.
Beskrivelse
Dvergpinscheren er en liten, kvadratisk hund. Ideelt sett skal den være 25-30 cm høy ved skuldrene og 4-6 kg. Rasen skal se ut som en forminsket utgave av den større pinscheren, som den er avlet ned fra. De har ører som enten står rett opp eller henger ned. Det vanligste er at de står.
  
De er livlige, humørfylte, lettlærte og kreative. De har fortsatt en god del vaktinstinkt i seg, som det er viktig å ikke forsterke. Dvergpinscheren er generelt noe reservert overfor fremmede, men redde eller nervøse skal de ikke være. Når man har en rottejeger i huset er det også viktig å planlegge og ta sine forholdsregler hvis huset rommer andre smådyr
 
Aktivitetsnivået er ganske høyt og de trenger både fysisk og mental stimulering for å trives. Det viktige er å passe på balansen, slik at det ikke blir for mye. En aktiv hund trenger å få nok ro, slik at de ikke pådrar seg belastningsskader eller får et høyt stressnivå i kroppen. En dvergpinscher kan trives med veldig mange aktiviteter. Mange eiere driver med agility, lydighet, går spor (noe alle hunder liker og er flinke til) osv med sine hunder. Kreativitet og vilje til å se hva hunden liker gir mange muligheter til utfoldelse og å ha det morsomt sammen.
 
Dvergpinscheren er en veldig sunn og frisk rase. Det som kan dukke opp er øyesykdommer, kneleddsproblemer og noe hudproblemer (demodikose). Raseklubben ønsker å beholde rasen sunn og frisk og har derfor krav til at avlsdyr skal sjekkes jevnlig for øyesykdommer og sjekkes for kneleddsfeil. For å ha en bred oversikt over helsesituasjonen til rasen, setter vi stor pris på alle eiere som helsesjekker sine hunder ved rett alder. Uansett om de konkurrerer i noe eller er selskapshunder, vil helseresultatene registreres hos NKK og gi viktig informasjon til raseklubben og oppdretterne.
En så liten og pen hund som dvergpinscheren har lett for å bli sett på som et leketøy, men det er den ikke. De er like mye hunder som en stor rase og har like mye behov for å være ”hund”. Noen liker store og andre liker små, men vi må aldri glemme at dette er hunder og de har sine behov for å ha et godt liv. …
Info hentet fra Norsk Pinscher Klubb
Boston Terrier
 
Opprinnelsesland/hjemland:
USA
Helhetsinntrykk: Livlig, meget intelligent, glatthåret, korthodet, kompakt
bygget, korthalet og velbalansert. Brindle, seal eller sort med velplasserte hvite tegninger.
Hodet skal være i proporsjon til hundens størrelse, intelligent uttrykk.
Kort og samlet kropp. Sterke og velvinklete ben, kort hale. Ingen detaljer skal være
så fremtredende at de forstyrrer proporsjonene. Skal gi inntrykk av besluttsomhet, styrke, energi og stil.
Holdningen:
ledig og elegant. God fordeling mellom de fargete partier og hvite tegninger kjennetegner en god raserepresentant.
Ved bedømmelse av helhetsinntrykket skal det tas spesielt hensyn til balanse, uttrykk,
farge og hvite tegninger i forhold til andre detaljer.
Den linjerene korte kroppen i kombinasjon med det spesielle
rasekarakteristiske kvadratiske hode og kjeve sammen med
iøyenfallende tegninger har resultert i en meget nett og
sjarmerende amerikansk original. Den eneste tydelige forskjellen mellom kjønnene er at tispen
er noe finere bygget enn hannhunden.
Viktige proporsjoner:
Benlengden i proporsjon med kroppslengden for å oppnå det
påfallende kvadratiske utseende. Kraftig bygget, må ikke
være verken spe eller grov. Benstamme og muskulatur så vel
som vekt og kroppsbygning skal stå i harmoni med
hverandre.
 
Adferd/temperament:
Vennlig og livlig. Godt gemytt og høy intelligens gjør den til en enestående selskapshund.
Hode:
Skalle: Kvadratisk med flat skalle, rynkefri. Bratt panne.
Stopp: Godt markert.
Nesebrusk: Sort, bred, tydelig markert fure mellom neseborene.
Snuteparti: Kort, kvadratisk, bredt og dypt og i proporsjon til skallen. Fritt
for rynker, lengden mindre enn bredden og dybden og skal
ikke overstige mer enn 1/3 av skallens lengde. Skallen og neseryggen parallelle.
 
Lepper: Overleppene dype men ikke hengende, skal dekke tennene fullstendig når munnen er lukket.
Kjever/tenner: Brede og fikantede kjever med korte og jevne tenner.
Tangbitt eller tilstrekkelig underbitt for å gi snuten et firkantet utseende.
Kinn: Flate.
Øyne: Plassert langt fra hverandre, store, runde og mørke. Plassert
rettvinklet i skallen, sett forfra skal ytre øyekroker være i linje
med kinnene. Våkent, vennlig og intelligent uttrykk, meget
viktig rasekarakteristikk.
Ører: Små, bæres stående, enten naturlig eller kupert* for å
harmonere med hodeformen. Plassert så nær skallens hjørne
som mulig.
Hals: Halslengden skal bidra til et harmonisk helhetsinntrykk. Svakt
buet, bærer hodet elegant, går pent over i skulderpartiet.
Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Rette, plassert moderat bredt fra hverandre på linje med øvre
del av skulderbladene.
Skulder: Godt tilbakelagt, skråstilt, for å muliggjøre de rasetypiske og
elegante bevegelser.
Albue: Verken inn- eller utoverdreide.
Mellomhånd: Kort, sterkt. Sporer kan fjernes.
Poter: Små, runde og sluttede, verken inn- eller utoverdreide.
Godt hvelvede tær og korte klør.
Kropp: Kort.
Overlinje: Rett.
Rygg: Så kort at det gir et kvadratisk utseende.
Kryss: Buer svakt mot halefestet.
Bryst: Dypt med god bredde. Godt hvelvede ribben helt til lenden.
Hale: Lavt ansatt, kort, tynn og avsmalnende. Rett eller krokete, må
ikke bæres over overlinjen. Ønskelig halelengde ikke mer enn
¼ av avstanden til haseleddet.
 
Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Velstilte.
Lår: Sterke og muskuløse.
Knær: Velvinklete.
Haser: Lavt ansatte, godt markerte. Verken inn- eller utoverdreide.
Poter: Små og kompakte med korte klør.
Bevegelser: Sikre, målbevisste og på en rett linje. For- og bakbena føres
på samme linje med perfekte rytmiske skritt, hvert skritt skal
uttrykke eleganse og styrke.
Pels: Hårlag: Kort, glatt, skinnende, fin struktur.
Farge: Brindle; seal (synes sort, men har en rød nyanse synlig i sol
eller sterkt lys); sort; alle farger med hvite tegninger. Brindle
foretrekkes dersom alle andre kvaliteter er likeverdige.
Obligatoriske tegninger: Hvit snute, hvitt bliss mellom
øynene, hvitt forbryst.
Ønskelige tegninger: Hvit snute, jevnt hvitt bliss mellom
øynene og over hodet, hvit krave, hvitt forbryst, hvitt på deler
eller hele forbenet, hvitt på bakbena nedenfor haseleddet.
NB: En rasetypisk representant skal ikke settes ned dersom
den ikke har ”ønskelige tegninger”.
En hund med for rikelige hvite tegninger på hode og kropp
må for øvrig ha slike kvaliteter at disse oppveier overtegningen.
|
